Tekst og bilder 971 Per Steffensen
Økoturisme er turisme som vektlegger den reisendes økologiske, sosiale og kulturelle ansvar, og som ønsker å fremstå som et alternativ til kommersiell masseturisme eller såkalt charterturisme.
Geoturisme er et begrep introdusert av magasinet National Geographic i 2002, som beskriver turisme som "ivaretar, forsterker og fremhever et steds lokale egenart – miljø, kultur, estetikk, kulturarv – og som kommer lokalsamfunnet til gode".
Trampbror Ole Nashoug og jeg kom med seilbåt til Galapagos i 1977 uten visum. Vi hevdet at vi trengte nødhavn. Vel, de 48 timene som er normalt for å søke nødhavn ble til 10 fantastiske dager på steder der de fleste ikke har mulighet å komme til. Dette takket være Ole som hadde et royalt introduksjonsbrev til direktøren på Darwin instituttet.
Den kjente naturfotografen Sven Gillsäter (1921-2001) fra Göteborg kom dit samtidig med oss. Jeg visste hvem han var, men hadde ikke møtt han tidligere. "Hei tjänare!" sa jeg. Det er ikke mange som ser svenske ut og går med et Hasselblad kamra hengene rundt halsen! De ansatte trodde vi var gamle kjente og gode kontakter ble knyttet.
Trampbrødre har besøkt Galapagos før Ole og jeg var der, og enda flere senere.
Mange nordmenn utvandret til Galapagos på 1920 og 1930-tallet. Dette kan dere lese mer om i boken til Trampbror Stein Hoff: "Drømmen om Galapagos"
1983 skrev National Geographic at antall besøkene til Galapagos burde begrenses til 12.000 turister i året. I 2018 besøkte 275.817 mennesker den fantastiske naturen og det unike dyrelivet i arkipelet. I dag er det flere. Trafikken er strengt regulert. Myndighetene på Galapagos og i nasjonalparken er strenge med hensyn til det meste, men lite fleksible hvis en gruppe forsøker å komme på samme båt ved utflukter. Avgiften til nasjonalparken er på USD 100,-. Nasjonalparken utgjør 95,7 % av landarealet.
Fly går regelmessig fra fastlandet i Ecuador til øyriket. Det er stor forskjell på priser for innfødte og turister. I tillegg kommer billetter for buss og ferge fra Isla Baltra der flyplassen ligger og over til Santa Cruz. Buss (eller taxi) videre til Puerto Ayora som er administrasjons senteret for øya.
Prisnivået er høyt i byen der det bor ca. 13.000 mennesker. Det er fergeforbindelser til de andre øyene på Galapagos, noe som er relativt rimelig.
Det er to hovedmåter å komme ut i naturen: Cruisebåt, der en bor om bord hele tiden. De finnes i alle størrelser og prisklasser. Alternativt er å bo på hotell. Da er det dagsturer som gjelder. De fleste båtene starter turene nord på Santa Cruz der fergen fra flyplassen anløper. Dit tar det ca. 45 minutter fra Puerto Ayora med buss.
Båtene er moderne og har normalt et mannskap på fire, samt en autorisert guide. Til lunch ble det servert dagens fangst fra havet. Det vi fikk smakte fortreffelig. Øl, vin og drinker var det faste priser på. Båtene har solide lettbåter (RIB) for å komme inn til stendene. Noen steder en enkel steinbrygge laget av lokale materialer. Baugen inn og lett å komme i land. Andre steder "wet landing" der vi måtte vasse i land.
Eventyrriket med profesjonelle guider er påbudt. Turistene må gå på merkete stier og ikke komme nærmere enn to meter når man vil ta bilder.
Det er noe som skurrer:
Arkipelet var på UNESCOs´ liste som heter "World Heritage in Danger" fra 2007 til 2010.Da Galapagos ble strøket fra denne listen kom kritikken fra vitenskapen og konservatismen. Turistmyndighetene så potensialet. Delstaten sliter fortsatt med ulovlig fiske (helt i fjæresteinene), forurensning av havet (rå kloakk fra land og skip), forbruk av fossilt brensel, importerte dyr og planter, og ikke minst det økende antall turister, samt økningen av den lokale befolkningen,
Avgifter er skyhøye. Mannskap på båtene og guider "skal ha tips" som er på et kunstig høyt nivå. Det samme gjelder bussturene mellom Puerto Ayora og havnen som er utgangspunktet for båtturene. Mannskapet inklusive en guide på bussen er tre personer! En vanlig bussjåfør er vel egentlig nok?
På båtene som brukes til dagsturer er det et mannskap på fire og en guide i tillegg. Båtene er moderne med to store dieselmotorer og generator for strøm. Internettforbindelsen om bord er usedvanlig bra med Starlink.
På nettsidene til flyplassen og andre nettsider som gjelder flytrafikken på Isla Baltra skrytes det av hvor miljøriktig det er. Vindmøllene har havarert og produserer ingen strøm selv når det blåser. Solcellene på taket har dårlig virkningsgrad. Dieselaggregat må i perioder sørge for at det er energi nok. Flyplassen er en hyggelig flyplass å besøke når en venter på flyavgang!
Santa Cruz har et dieseldrevet kraftverk. Den eldste og største generatoren fungerer greit. Den forurenser mest. Senere er det kommet flere mindre generatorer for å bedre kapasiteten. Disse er meget moderne og fungerer bare delvis. Et større solcelleanlegg i utkanten av byen leverer noe strøm.
Vannforsyningen har to vannkilder: En naturlig kilde oppe i høyden, men dette vannet er litt salt selv etter rensing. Anlegget ser ikke særlig tilforlatelig ut der det ligger i utkanten av sentrum.
Det er også et avsaltingsanlegg (omvendt osmose) i utkanten av byen. Det fungerer til en viss grad. Vannet i springen er av en slik kvalitet at de lokale anbefaler at tennene pusses med flaskevann!
Alt drikkevann kommer i plastflasker og plastdunker fra fastlandet!
Avløpsvann og kloakk har en eller annen for rensing i.h.t. guideboken fra MOON i USA. Anlegget har vært under bygging i mange år og er fortsatt ikke ferdig.
Jeg møtte Torvaldo Kastdalen som er tredje generasjons innvandrer fra Norge. Han fortalte at alle problemene med infrastrukturen på øyene kommer av korrupsjon. Anlegg og infrastruktur kjøpes inn fra firma og fremmede lands myndigheter etter hvor mye de får i "provisjon." Nesten alle jobber for å få personlige fordeler fremfor gode løsninger i det offentlige. Han sitter i en gruppe som arbeider aktivt for å avskaffe korrupsjonen. Han er realist, men det kan ta mange år. Andre har hastverk.
Mange besøkende reagerer på manglende miljøvennlig infrastruktur, samt det høye nivået på tips til mange flere enn det som burde være naturlig. Turister legger også merke til dyre store biler. Det er bare en hovedvei fra nord til syd på øya. Den er på ca. 43 km. I tillegg en del grusveier mellom gårder og boliger utenfor byen. Hotell, restauranter, barer og boligstandard i sentrale Puerto Ayora er svært bra. Det tyder på at de har meget gode inntekter. Priser er greie for oss fra Norge, men besøkende fra andre land synes ofte det er dyrt.
En sak er i alle fall helt klar: Søppel og skrot i byen ser en ikke i det hele tatt.
I utkanten der turistene normalt ikke ferdes ser er mer lurvete ut. Søppel bak gjerder og halvferdige hus som har stått i årevis uten å bli ferdige.
Reis gjerne til Ecuador og Galapagos.
Et fantastisk land med eventyrlig natur og hyggelige mennesker. Overnatting fra herberger til luksushoteller. Maten er god og til dels meget bra. Lokalt øl og øl fra microbryggerier har høy kvalitet. Smak på lokal tradisjonsmat og prøv lokal vin. Valuta er i USD. Bankkort og kredittkort kan brukes nesten over alt. ATM automater er tilgjengelig de fleste steder.
I storbyene på fastlandet er det dyktige lommetyver nesten over alt.
God tur
Bình luận