Hjem Eventyr og Historier

Eventyr og historier

Her vil du finne historier fortalt av Clubens medlemmer opp gjennom årene. Store og små hendelser, opplevelser og eventyr som gutta gjerne deler med andre. Også historiene i boken Travellers' Club ga ut i 1967 "Nordmenn på eventyr" er lagt ut på disse sidene. God lesning..!
 


Fra Grini til Sachsenhaussen

Av Carl Emil Petersen, medlem 707

Grinifange nr 12995 – Sachsenhaussenfange nr 76299 . Carl Emil endte som 17 åring i tysk konsentrasjonsleir - som yngste norske KZ fange...  Men han kom tilbake, riktignok sterkt syk av tuberkulose, men han kjempet, - og vant.. Igjen! 

Jeg vokste opp i en førkrigs, beskyttet tilværelse. Det var sommeren 1943, min kropp var ennå solvarm, og jeg var bare iført shorts og skjorte da den tunge celledøren på den tyske avdelingen på Møllergaten 19 slo igjen bak meg og jeg for første gang hørte den metalliske lyden av bolt og slå. Det var en overgang så total at selv jeg, som var hovedperson i denne lille krigens krusning, ikke helt ut kunne fatte hva som skjedde, og siden aldri helt har kunnet glemme hva som skjedde. Jeg var fortvilet og redd. Ikke for ensomheten, den er til å holde ut. Jeg var fortvilet fordi jeg var fanget, redd fordi jeg kanskje ikke ville holde mål. Frykten for å røpe venner red meg som en mare. Tanken på å ta mitt liv var ikke fjern. Jeg var mannen som visste for meget. 

Les mer …
 

De siste kamper mot indianerne

Av Alex Wilse, medlem nr 6

Amerikansk soldatliv i begynnelsen av 1890-årene - skrevet av Wilse for « Tramp», Travellers'Clubs medlemsblad, i 1947. De begivenheter han her beretter skjedde da han var i den amerikanske hæren.

Jeg er blitt anmodet om å fortelle litt om mine opplevelser som soldat i den amerikanske arme for nesten 60 årsiden. Først må jeg fortelle om hvordan jeg lot meg verve. Jeg hadde fra begynnelsen av juli måned 1888 arbeidet vedjernbaneanlegg i Montana og kom i midten av desember tilbake til Minneapolis med min oppsparte kapital. Min hensikt var å bli vinteren over i byen og først neste vårsøke nytt arbeid.En dag jeg kom inn til min tobakkshandler, en gammelmann fra Tromsø, møtte jeg min skjebne i tobakkshandlerens sønn, en ung mann iført uniform som amerikanskartillerisersjant. Vi kom i prat sammen, og et par dager etter fulgte jeg ham ut til hans post -Fort SneIling - en snau mil fra byen. Jeg ble forestilt for kapteinen, undersøkt og antatt, og den 4. januar 1889 avla jeg troskapsedentil «Uncle Sam». Jeg var innskrevet som soldat for fem år i «Light BatteryF 4th, United States Artillery».

Les mer …
 

I Japans krigsfangenskap

Av Brynjolv Baardson, medlem nr

Da jeg tørnet inn om kvelden 7. desember 1941, hadde jeg en uforklarlig følelse av at et eller annet kom til å hende. Vi var gått fra Singapore den 4. desember, men var blitt oppholdt på Mui i Nord-Borneo hvor vi også bunkret. japanerne hadde nemlig begynt å vise tenner i Sør-Øst Asia, og forhandlinger om Indo-Kinas skjebne hadde vært ført i Washington i lengre tid uten resultat. Vel, det var intet jeg kunne gjøre med den saken, så jeg sovnet fort -og våknet igjen ved 7-tiden om morgenen. jeg stod opp og gikk på dekk i underbuksene for å slå lens over rekka. Midt \ min forretning hørte jeg flydur. jeg kikket opp mellom solseilstøttene og fikk et glimt av et firemotors japsefly som gikk rett over oss! Alle tidligere flypatruljer jeg hadde sett, kretset alltid rundt oss. Noen flere refleksjoner ble det ikke tid til, for plutselig smalt det, skuta ristet voldsomt og la seg bedagelig på babord side. Dette var jaggu alvor! Turen var kommet tiloss!

Les mer …
 

Hos Choco-indianerne i Darien

Av Per Høst, medlem 696

Gradvis gikk mangrovesumpene over i tørt land, og vegetasjonen forandret karakter. Snart var elven blitt ganske smal breddene høye og bratte på begge sider. Pilegress og villbanan vokste tett på skråningene, lenger oppe palmer og løye jungeltrær. Jeg la merke til de rødbrune stammene lnchonatreet, feberbarkens tre med sitt innhold av bitter kinin, og de store balsatrærne, med ved som er lettere kork. Lianer slynget seg fra tre til tre, og det var grener lyste i hvitt, gult og blått med rene kaskader av orkideer. Papegøyer flakset mellom stammene, hvite og blå heirer stod majestetiske og ubevegelige langs bredden, og et passerte vi etoropendulatre med over hundre reder av den forunderlige skredderfuglen. Den er på størrelse som en skjære og fletter kunstferdige reder av plantefibrer. De er poseformet, omkring en meter lange og lignet en slags frukt der de hang i kolonier fra grenene og svaiet i brisen.

Les mer …
 

Flåteseilas gjennom Amazonas-jungelen

Av Erling Brunborg, medlem 723

Madre de Dios er et stille og bortglemt hjørne av den Peruanske republikk. Madre de Dios, navnet bærer med seg lukten av råtnende jungelbunn, raslingen av tynne slangekropper i løvet og bildet av nakne indianere mellom halvmørke stammer. De veldige grønne skogslettene ligger ubrutt av veier og jernbaner. Tapir, villsvin og jaguarer rasler i underskogen. Mellom tretoppene flommer det evige bablet fra apekatter og papegøyer.jeg satt i hotellcellen min oppe i Cusco og skalv av kulde. I lommen min lå en flybillett til Puerto Maldonado,men ikke et øyeblikk hadde det falt meg inn å gjøre bruk av den. Det fantes en mer spennende måte å komme nedi jungellandet, jeg fant en lastebil på torget. «Quincemil», stod kludret med kritt over ruten. Quincemil, gullgraverbyen i skogen. -Ti soles - svarte lastebilsjåføren. -Vi starter klokken to i natt...

Les mer …