Hjem 2012 Enten elsker man lutefisk - eller så hater man det...

Enten elsker man lutefisk - eller så hater man det...

E-post Skriv ut PDF

bacalaoNei takk, - jeg Kommer ikke i Cluben på onsdag. Jeg spiser ikke fisk som har ligget flere måneder på tørk ute, utsatt for måkedritt og forurensende regn fra fabrikker i England, tatt i av fiskere med skittne negler og dryppende snussikkel fra munnviken, druknet i vaskemiddelet lut etterpå for å drepe bakteriene - og for å få sånn nogenlunde liv og smak i den stakkars fisken! Og den, og dens slektsfrender, blir til og med dratt opp fra havets dyp og separert fra sin kjære familie, med sprengte øyne og struttende ballanseblære ut av kjeften, huggd tak i med hakapikk, slengt ombord med et brak, enten kvalt av surstoffmangel i fiskebåtens trange fisketank, eller først hvis den er heldig, bli blodskåret i gjellene, buken- og innvollene sprettet opp mens den fortsatt er delvis i live, tredd på spiss stokk for å bli avskjært tungen, så slengt som søppel ned i båten sammen med blodige slektninger for å si et siste farvell.

 

De av oss stakkars fisker som det muligens er litt liv igjen i etter at vi er fanget, må oppleve sjøsyke på vei til havnen, og enda mere tortur i form av å bli kastet ubønhørlig på land der andre uthvilte torturister tar over, og enten slenger oss brutalt opp i isoporkasser og kaster sviende salt- og iskald is på oss, for så å presse den siste livsgnisten ut av oss ved å presse på et lokk i en allerede “stinn brakke”. Så er det en helvetes transport til halve verden, på nok en båt, eller to, evnt. med et kanselert SAS fly, og enda mere venting på å bli kokt, stekt, grillet, marinert, sprengt, eller lutet, og det siste svir noe helt jævlig. Noen i familien blir også hengt på korset i fiskeværet til spott og spe for alle+ måkene, med den hensikt å tørke ut de lille restene av liv i våre forpinte skrotter. Det er noe de kaller “gammel kultur”, og er visstnok veldig turistvennlig! Lutefisk

Etter alt dette jævelskapet, er det enda flere som vil tjene penger på oss. Transportselskapene, ja, opptil flere polske tungtransporter vingler seg gjennom norsk natur på dekk uten mønster til oppkjøpere, fiskehallene og all den jævlige fiskelukten der, og så fiskehandlerene, slengt nok en gang til spott og spe i fiskedisken, helt avkledd med sjelen vrengt ut, så på en vekt, pakket inn i papir, ny f... transport, og åpner øynene på endestasjonen, et kjøkken hvor “den siste olje” (primært olivenolje) skal taes, stekepannen, stekefatet, eller en kokende kjele, eller aller værst, havne på en Sushi-restaurant og spises RÅ. Det er smertefult det! Say no more!

Jan_RDe heldigste av oss, havner som lutefisk på kjøkkenet til 3 Stjerners kokken Tore i Travellers Club. Han er snill, legger oss i god tid til mørning i deilig svalt vann, hvor lut- og saltsmertene i sårene avtar, og vi får endelig slappet av etter de traumatiske opplevelsene fra havets dyp utenfor Lofoten.

Nei, det er noe fishy med hele greia. Kan ikke folk spise pizza og kebab som alle andre? Hva galt har vel vi gjort? Vi svømmer jo bare fredelig rundt der nede å spiser, og gjør ingen fortred. Nei livet er urettferdig. Finnes det egentlig en rettferdig gud? Kanskje Neptun?

Hvordan kan vi gjøre livet enklere for denne horden av lutefiskelskende Vikinger? Jo, fisk glassmaneter i stedet, eller brennmaneter for de som liker sterkere mat. De har jo samme konsistens, m.a.o. en dirrende og dissende gelemasse fra havet, og det er bare å tilsett ditto tilbehør, og svelge gelèklumpen ned med en kald øl- og en shot sterk Løiten aquavit. De fleste er jo så bedugget etter hvert og har fått numne tunger og ganer etter alt brennvinet at de ikke vet hva de spiser uansett. De som ikke liker lutefisk kan ta med seg en neseklype og late som de bare spiser desserten; Freia Gelè.

Nei, jeg sier det igjen, den barbariske Vikingtiden er IKKE over. Skitt fiske!                 Hilsen Jan R. Søderstrøm

 

 

Verdensur

Tramp-vandrer.jpg