Hjem 2009 Våre fordums storheter:

Våre fordums storheter:

E-post Skriv ut PDF

Wisting-3Mange av oss er ikke klar over det, men blant navnene i vårt medlemskartotek siden TCs stiftelse i 1928, finner vi en lang rekke navn med en besnærende og leseverdig historie bak seg. Mange av navnene er i ferd med å gå i glemmeboken, og selv mange av våre eldre medlemmer kjenner ikke bakgrunnen for sine tampebrødre fra 70-80 år tilbake, brødre som har vært med på å forme sin samtid. Dette er like trist som det er unødvendig. Den siste tiden har jeg derfor avlagt fortiden flere besøk og funnet frem til svært så interessante navn. Disse første navnene, som etter hvert blir presentert, danner grunnlaget for et nytt innslag på våre hjemmesider. Og utgangspunktet er altså våre fordums storheter. Jeg håper denne serien vil gjøre oss litt klokere, og enda litt stoltere over å få være medlem av Travellers Club. Første mann ut er medlem nr. 27 Oscar Wisting.

Det er ikke tilfeldig at jeg har valgt Wisting som førstemann. Dette er kanskje den eneste av våre tidligere trampebrødre som jeg har hatt et mer personlig forhold til. Det skyldes et jeg under alle mine år på folkeskolen bokstavelig talt har sett opp til denne mannen. Det skyldes ikke et bråmodent intellekt, men at Oscar Wisting og hans hund sto høyt plassert på sokkel ved min skolevei. Han hadde slått seg til på plenen mellom Folkebiblioteket og Storgaten

Når vi ser tilbake på hans historie, la oss ta utgangspunkt i 1928 da hans polare karriere var over. Årstallet er interessant fordi det var samme året som vår forening ble stiftet, som han ble medlem og året da han deltok i letingen etter sin gode venn og mentor, Roald Amundsen. Han forsvant i flyet Latham nettopp i 1928, og Wisting ble sendt ut for å lete.  I fem uker lette han i fortvilelse etter sin store venn og helt. Som vi alle vet ble søket resultatløst og Wisting vendte tilbake for å ta fatt på nye oppgaver.Wisting-1

Oscar Adolf Wisting var født i Larvik i 1871- der faren, Ole Martin Wisting, drev en vognmannsforretning. Oscar var eldst i en søskenflokk på tretten og hjalp faren i jobben. Ellers var han glad i jakt og friluftsliv. 14 år gammel ble han sjømann, og senere vervet han seg til marinen. I 1897 fikk han arbeid ved Karljohansvern Verft i Horten og bosatte seg i byen. Wisting hadde sin lange og imponerende karriere som marineoffiser, oppdagelsesreisende og polarforsker. Hans egenskaper kan lettest beskrives som at han var Amundsens mest betrodde mann i de mange år de sammen uforsket polarområdene. Han tok aldri lette snarveier, og Amundsen karakteriserte hans væremåte som følger: Jo verre det så ut, bedre likte han sig. Og gikk det på livet øs, var han først i sitt ess. Er det mulig å få en bedre attest for mot og handlekraft?

Wisting deltok på Roald Amundsens ekspedisjoner til Sydpolen fra 1910 til 1912. Han var også en av dem som var med da Amundsen plantet flagget på polpunktet 14. desember 1911.

Wisting var en alt-mulig-mann i ordets egentlige forstand. Det viste han til fule da han mønstret på som førstestyrmann på Maud gjennom nordvestpassasjen fra 1918 til1922. Foruten å ha ansvar for navigering, påtok han seg ansvar for stuing av forsyninger, og han var kokk, bibliotekar, lege og proviantforvalter om bord.

Wisting bidro også med en hjelpende hånd da Amundsen gikk konkurs i 1925. Han hjalp til med å avvikle forretningene i Seattle. I 1926 var det tid for nye eventyr. Amundsen tok igjen kontakt med sin uunnværlige hjelper. Nå ønsket han å erobre Nordpolen med luftskipet Norge. Han etablerte seg i Kings Bay sammen med sitt mannskap, begge ble de ufrivillige aktører til et av oppdagershistoriens store bedragerier. På Kings Bay var også amerikaneren Richard Byrd som 9. mai påsto han overføy Nordpolen med fokkeren Josephine Ford. I ettertid viste en annen av Amundsens mannskap, Bernt Balchen, at det ikke var mulig å nå Nordpolen med fokkeren på den tiden som ble oppgitt. Da Amundsen fly over Nordpolen, 12 mai, altså tre dager senere, var han og mannskapet ikke klar over at de var først.

For Travellers Club var dette faktisk en minneverdig begivenhet. Tre av vre medlemmer var faktisk part i saken, Oscar Wisting var med over polpunktet. Det var også et annet av våre medlemmer, Hjalmar Riiser-Larsen. Og endelig var det det tredje av våre medlemmer, Bernt Balchen, som senere avslørte svindelen. Dermed fikk Amundsens ferd, og vår klubb, også et annet poeng. Amundsen og Wisting var dermed de to første i verden som var på begge polene!

Tilbake fra Nordpolen lakket oppdagelsenes år mot slutten for Wisting. Han fikk andre interesser. I 1930 skrev han boken 16 år med Amundsen. Endelig la han grunnlaget for sin siste karriere: Han deltok svært aktivt i å forberede Frammuseet for åpningen på Bygdø. Wisting var den gang en mann på 65 år, og årene med slit og forsakelse hadde antakelig satt sine spor. På Fram klatret han i riggen, og pusset hvert eneste sete hver dag for å gjøre alt klart til åpningen. Han pleide å overnatte i sin gamle lugar mens han jobbet på båten. Det er bare noen få dager til 65-årsjubileet for ferden til Sydpolen. Det er morgen 5. desember og Oscar Wisting blir funnet død i sin køye om bord på Fram. Hjertet hadde sviktet, og det er all grunn til å tro at det hadde blitt for mye etter år med slit og strabasiøse forhold i polområdene. En av våre største sønner hadde gått bort.

Wisting-4Wisting var gift med Elise Marie Wisting fra Nøtterøy, og de hadde to sønner. Han ble begravet i Horten på Statens regning.

Da han døde, var han Kommandør med stjerne av St. Olav, æresmedlem av Det Norske Geografiske Selskab og han var hedret med Sydpolsmedaljen og en rekke utenlandske ordener.

(Dette var altså den første minibiografi om våre medlemmer fra i går, og litt lengret tilbake. I tiden fremover skal jeg forsøke å presentere nye navn, så langt som tiden tillater det. Under søk i arkiver og på nett viser det seg ofte vanskelig å få tak i relevante fotografier. Dette er forhold som påvirker rekkefølgen av de navn jeg vil presentere.)

 

 

Verdensur

Trampglobe_Hammarlund.jpg