Hjem

En tur som gikk helt ut i det blå…

E-post Skriv ut PDF

IMG 6815Vårens siste møte, før vi stenger for sommeren, er en tur ut i det blå. Altså en utflukt som ingen av de påmeldte deltakerne vet hvor går hen, hva som skal skje, hvor lenge den varer og hva slags antrekk som måtte passe. Til tross for alle disse ukjente elementene var det 24 mann som hadde meldt seg på og sto forventningsfulle og ventet utenfor Cluben i slutten av juni.

Noen i Khakibukser og ryggsekk, andre i dressjakke og noen med et par kartonger vin (man vet jo aldri...) Bussen kom, en gammel Volvo fra slutten av 1960-tallet, velvillig innleid fra Sporveismuseet, og selv om den var merket med desitnasjon Charlottenberg satt den kurs sydover langs Mosseveien.
Mannen med vinkartongene delte ut plastglass og bød generøst på mild rødvin og avkjølt hvitvin – og stemningen steg. Som vanlig ble det gjettet på hvor vi skulle. Noen foreslo at vi skulle sentrifugeres på Tusenfryd, mens andre mente at Drøbak, Soon og Hvitsten var mulige mål.

IMG 6808

Men skjebnen ville det annerledes. Rett før Tusenfryd, der veien bare har ett kjørefelt og trafikksperre midt i veien, ga den gamle bussen opp ånden. Den hostet et par ganger, ga fra seg et langt sukk – og stoppet. Og der sto vi. Trafikken bak oss begynte å hope seg opp, men tross iherdige forsøk ville ikke motoren starte.

Mannen med vinkartongene var også han som hadde planlagt utflukten, så han tok ansvar og beordret gutta ut av bussen. «Nå må vi dytte!» Og skjebnen står som kjent den kjekke bi. Ikke bare var været praktfullt, med strålende sol fra en nesten skyfri himmel, men bare en kort avstand fra bussen var det en rasteplass. Med felles krefter ble bussen skjøvet ut av veibanen og inn på plassen, hvor vinkartongene ble satt frem og gutta slanget seg i solen. Stor stemning!

FullSizeRenderIMG 6814Men for arrangøren var nå gode råd dyre. En rask undersøkelse av motoren antydet at dieselpumpen hadde sviktet, og her sto han med en gjeng glade gutter langt fra målet og et program gjennom resten av dagen som var nøye timet, planlagt og tilrettelagt. Bestille en ny buss? Hva vil det koste? Når kunne den kommer? Men så lenge det var vin på kartongene og solen skinte, så var ikke dette så dårlig utflukt allikevel.

For å gjøre en lang historie kort: en drøy time senere var vinkartongene tomme, og da kom en ny blank buss, vel... ny og ny. Den var riktignok noen år eldre enn den opprinnelige, men den gikk! Denne gang sto det Aleksander Kjellands plass på bussen, men det brydde vi oss ikke noe om, vi fortsatte ufortrødent turen sydover, og de som hadde gjettet på Soon fikk rett.

Første stopp på programmet (eller kanskje vi skal kalle det andre stopp?) var hos vår trampbror Christian Hallan og et besøk i hans nyetablerte ølbryggeri.

Han kunne fortelle at det som begynte som en liten hobby sammen med noen kamerater nå var blitt til et mikrobryggeri som kunne produsere 1.000 flasker om dagen, og ølet deres er så etterspurt at de ikke klarer å produsere nok. Men det var nok til at vi fikk smake på flere varianter, og kunne leske oss med både Mildvær, Sønnavind, Overskyet og Solnedgang. Morsomme navn på de forskjellige øltypene! Men vi fikk ikke bare smake, vi fikk også høre hvordan man lager øl. Så nå er det bare å kjøpe malt og gjær og gå ut i skogen og sanke humle.
IMG 6818Chr-Hallan-ølOg slik lager du øl:

Øl består av malt, humle, vann og gjær. Byggkorn fuktes til det begynner å spire og maltes (røstes). Maltet kokes opp med vann og tilsettes humle. Væsken siles av, tilsettes gjær og settes til gjæring. Under gjæringen oppstår alkohol og aromaen utvikles. Ølet er ferdig etter 1–2 uker. Noen øltyper tilsettes naturlige aromastoffer, som frukt, bær, urter, krydder osv. Her kan du slå deg løs og lage din egen smak. Et realt Tramp-øl for eksempel?
IMG 6824

 

 

 

 

Etter besøket på Helland & Hallan's Bryggeri gikk turen til Soon sentrum, hvor pappa'n til Christian tok oss på en liten byrunde og fortalte om byens historie.

IMG 6826

Turen endte opp ved det lille museet Hallanderiet, hvor Hallan-familien har utstilt gjenstander som er samlet gjennom et langt liv. Mest dagligdagse husholdningsgjenstander, og det var som å vandre tilbake til barndommen og gamle dager. Navnet Hallanderiet har de fått av å slå sammen familienavnet og landhandleriet, og det passer veldig bra. Det var som et lite eventyr å få gjenoppleve lukter og ting fra forna da'r.

rekerBordet sto vakkert dekket utenfor i ettermiddagssolen, med idyllisk utsikt over havet og båtene - og med digre grønlandsreker som lå rosa og fristende og ventet på oss. Enda flere kartonger med kjølig hvitvin ble satt frem, og den generøse Christian tappet øl til dem som heller ville ha det. En stor takk til hele familien Hallan som tok i mot oss med åpne armer og ga oss en stor Soon-opplevelse vi sent vil glemme.

We'll soon be back...

Tekst og foto: Gorm G. Lund

Her kan du lese litt om bryggeriet. (Klikk på denne linken): https://www.moss-avis.no/nyheter/mat-og-drikke/olbrygging/son-har-fatt-en-ekstra-attraksjon-a-by-pa/s/5-67-293626